LIVE NIRVANA INTERVIEW ARCHIVE June 26, 1992 - Roskilde, DK
Personnel
- Interviewer(s)
- Beate Charlotte Lunde
- Interviewee(s)
- Dave Grohl
Sources
| Publisher | Title | Transcript |
|---|---|---|
| Radio Nova | TBC | TBC |
| Puls | Elvis Sucked! | Yes (Dansk) |
Transcript
TBC
© Beate Charlotte Lunde, 1992
Transcript
Det føles rart når folk kommer bort til deg og spør: "Hei, spiller ikke du i Nirvana?! Å, Gud så fantastisk, jeg har aldri møtt en rockestjerne før!" Og hva så? Vi er helt normale mennesker og ønsker ikke å være noe annet heller, forteller trommeslager David Grohl med et oppgitt sukk.
"Nevermind" gjorde Nirvana til superstjerner over natten. Ryktene har lenge gått om hva som blir neste trekk fra bandet som satte undergrunnsrock på den vestlige verdens dagsorden. Et av ryktene har gått ut på at Nirvana lovet å miste alle nye fans de hadde fått ved utgivelsen av andrealbumet "Nevermind". Da PULS møtte David Grohl hadde han dette å si:
— Da vi så hvilken mottagelse "Nevermind" fikk og hvordan vi med ett toppet litene i Statene, vurderte vi å oppløse bandet. Det ble et hysterisk oppstyr rundt bandet ingen av oss ønsket.
Grohl selv kom til Nirvana kort tid etter utgivelsen av bandets første album; "Bleach".
Da vi møtte ham gikk han stadig på skole, med ønske om å bli arkitekt. Aller minst ville han bli oppfattet som viktigper og superstjerne. Aller helst ønsket han å bli behandlet som en helt vanlig musikkglad fyr på fireogtyve. Men i motsetning til de fleste andre musikkglade jevnaldrende er 24-åringen medlem av et band som har solgt langt over 10 millioner plater og som mottar opptil 70.000 tilskuere når de entrer scenen.
— Selv om vi foretrekker å spille i små konsertlokaler, er det selvfølgelig hyggelig at folk setter pris på musikken vår. Noe av grunnen til at vi bestemte oss for å holde sammen, var nettopp det at vi ønsket å gi et alternativ til all den drittmusikken som ellers befinner seg på listene. Jeg tenker spesielt på heavy metal band som Poison og Guns n' Roses. Begge er gode eksempler på bl.a. hvordan band benytter seg av kvinner på en usaklig og diskriminerende måte, både privat og med sexfikserte, platte videoer.
Elvis — en rasistisk drittsekk
David Grohl er av den oppfatning at "heavy-metal-dritt" har et like konvensjonelt kvinnesyn som amerikansk reklame. I flere amerikanske stater mister nå kvinner retten til selvbestemt abort. Nirvana har flere ganger stilt opp på konsertarrrangement til inntekt for "Rock for Choice" — en organisasjon startet av L7 som jobber for retten til fri abort.
— Jeg tror det er viktig å prøve og eksponere folk for litt andre holdninger. Musikk handler om formidling og kommunikasjon. Rocken formidler ofte svært diskrimnerende holdninger både kjønns- og rasemessig. Ta for eksempel Elvis, som var en stor rasistisk drittsekk. Elvis sucked! Jeg hater Elvis. I Washington DC, hvor jeg vokste opp, er syttifem prosent av befolkningen svart. Og over hele USA finner man rasistiske tendenser, noe man jo så litt av resultatet av i gatekrigen i L.A.
Den nye plata
Nirvana, med sine røtter i den amerikanske punkrocken, framhever bandet Melvins som et av sine store forbilder — noe Grohl drastisk understreker:
— Melvins er bare verdens beste band. De forandret livet mitt. De er en inspirasjonskilde for hele bandet.
“Nevermind” var ei plate som tydeligvis hadde større salgspotensiale enn "Bleach" som var et mindre melodiøst album, med kanskje langt skarpere kanter.
— Hovedforskjellen på "Bleach" og "Nevermind" er nok produksjonen. Da vi skulle spille inn "Nevermind" hadde vi for første gang et bra studio til disposisjon. "Bleach" ble spilt inn på tre dager i et dårlig studio for 600 dollar.
Nirvanas neste plate, som er ventet å komme tidlig på høsten, er altså et produkt som er helt i samsvar med hva bandet selv ønsker. Ryktene sa at plateselskapet nektet utgivelse av deres siste produkt, nettopp for utsagnet de kom med for en tid tilbake, om at denne plata skulle være bevisst anti-kommersiell. Produsent på den nye plata er Steve Albini (Big Black, Pixies). Da vi pratet med David Grohl mente han den nye plata ville bli bra, og at Geffen (plateselskapet) ville gi dem full frihet.
— Selv om Melvins er store forbilder og inspirerer oss er også mye av det vi gjør inspirert av eldre stoff, som The Beatles. Forhåpentligvis blir det en god blanding av popinspirerte og tyngre saker, avslører Grohl.
Det evindelige sub-Seattle-pop maset
I kjølvannet av Nirvanas komet-suksess er "SubPop" og Seattle nye begrep innen rocken. David Grohl legger ikke skjul på at han har snakket om dette mer enn to ganger før.
— SubPop, begynner han med et stort og langt sukk... og fortsetter:
— ... er et selskap med mange bra band. Poenget er at de som eier selskapet driver dårlig butikk. Vi var i perioder tvunget til å selge gitarene våre for å overleve. Jeg føler meg ikke ansvarlig for all den omtale både SubPop og Seattle plutselig fikk. Dessuten er ikke Nirvana fra Seattle slik alle sier. Vi er fra Aberdeen, som er et godt stykke utenfor byen. Og hva er nå egentlig dette "Seattle-soundet"? Nirvana høres ikke ut som Mudhoney og Mudhoney høres ikke ut som Pearl Jam osv. Ærlig talt forsto jeg ikke den store Seattle- og SubPop-galskapen. Seattle er bare nok en storby på linje med f.eks. Oslo. Det idiotiske er at mengder av band stadig flytter til Seattle i håp om å bli rike og berømte, snøfter Grohl.
© Beate Charlotte Lunde, 1993